De norske stavkirkene vekker både undring og beundring. Særlig disse ubegripelige dragene, disse hedenske symbolene.
Dragestilen har alltid fascinert meg, og da en av mine venner utfordret meg til å male en stavkirke, valgte jeg Urnesportalen. Ikke resten av kirken. Mest for å komme tettere på motivet og å gjenskape det slik jeg kan forestille meg at denne porten kan ha sett ut, med bladgull og mørkeblå farge. Også at jenta og mynden passer inn i tidsbildet, finnes det et visst historisk belegg for.
Hvorfor er disse dragene der egentlig?
Svaret er muligens å finne i Norges eldste stavkirke, Urnes stavkirke, bygget i 1130 årene, der deler av kirken kommer fra en tidligere kirke, blant annet den ikoniske portalen fra 1070. Selveste Urnesportalen med sitt særegne dragemønster.
Tilsynelatende et ormebol i kamp, ved første øyesyn. Dernest oppdages et særdeles smekkert utseende monster, som for meg lignet mest på en hund. Trolig en mynde hva kroppsbygning angår.
Men ifølge de lærde forestiller monsteret en løve.
Nærmere bestemt løven av Juda stamme.
Altså Jesus Kristus, ifølge kristen tradisjon.
Og ormebolet? Ondskapen, selvfølgelig. Slangen i paradis.
Kampscenen forestiller dermed kampen mellom det gode og det onde.
Og Jesus seirer. Flere av ormenes haler forvandles til liljer, noe som kan symbolisere frelse.
Men selve stilen som sådan, som faktisk forekom i store deler av Nord-Europa, kan også spores tilbake til den britiske øya Lindisfarne. Til klosteret som vikingene angrep i år 793.
For deg som vil vite mer om Urnes stavkirke og Urnesstilen, finnes det bøker og artikler ute på nettet. Blant annet «The Urnes Project» – et samarbeid mellom elleve forskere fra Europa og USA — har kommet med mye interessant.
Takk for oppmerksomheten!
Tom Thowsen
TOM THOWSEN 