Det gjengrodde minnet

Han ser litt betenkt ut der han sitter i blomsterbedet og vokter innkjørselen. Ja, det gamle stenansiktet begynner å dra på årene, han også. I år er det 39 år siden vi møttes første gang …

Å gå tur er en fin form for trim, synes jeg. I passe tempo, ikke for fort. Gjerne i kupert terreng for å få i gang blodpumpen og styrke musklene. Kjenne at man har brukt kroppen.

Men det er også viktig å ha et tema for turen. I dag var det sten.

Og hvor finner man sten i hopetall?

Fredriksten, selvfølgelig.

Flotte murer å se på.   

For å få maks utbytte av trimmen, startet vi oppstigningen helt nede fra byen. Opp den bratte veien gjennom Borgerskansen. Sten så langt øyet kan se. Sten praktisk talt under våre føtter. Overalt.

Det var midt på dagen. Himmelen var knallblå. Vårsolen varmet, men det var kjølig i skyggen.

Den første porten gikk vi fort forbi.

Feil sten.

Da det verste bratthenget var beseiret, sto vidunderet og gapte mot oss. Port nummer to fra byen. Nedre tenaljeport. Stappfull av riktig sten: Klebersten.

Å huff og huff, her oppdaget vi noen stygge merker, gett. Kleberstenen er myk, og kan derfor skjæres i med kniv. Selv en fingernegl setter spor i overflaten. Den er en metamorf bergart, hvilket betyr at den er dannet under trykk og høy temperatur. Består hovedsakelig av mineralet talk og en varierende mengde kloritt og amfibol.

Klebersten er ildfast og lett å forme til det meste. Ovner, kokekar, gryter, mortere, fiskesøkker, spinnehjul og vevlodd med mer. Nidarosdomen er også et lysende eksempel på hva man kan lage av denne fantastiske stenen. Den har vært brukt av folk i uminnelige tider. Rundt om i det ganske land finnes det kleberstensbrudd fra bronsealderen, vikingtiden og middelalderen. Men Skakkestadberget i Halden skiller seg ut på ett punkt: den sentrumsnære beliggenheten …

Da vi hadde kommet oss inn gjennom porten og så ut mot byen, oppdaget jeg at noen av stenene var grønnere enn de andre.

Hm … hvorfor det?

I forsvarsbygg sin verneplan hentet jeg følgende opplysninger:

Arbeidet med Nedre tenalje ble påbegynt 1756. Murmesteren, Joh. Gotfr. Peltz, fikk oppdraget med å lage porten gjennom tenaljen. Han begynte samme år å ta ut sten til porten i Skakkestadberget. Den ble bragt til Halden for der å bli tilhugget.

Hele sommeren 1757 ble det minert ut sten til porten i Skakkestadberget.

Peltz begynte på fundamentmuren for porten i 1758. Samme år ble det kjørt frem 70 lass sten fra Skakkestadberget og 16 lass hjørnesten, som var brutt på Idd. Tre mann av garnisonen var kommandert til stenhuggerarbeide hos murmesteren.

Året derpå, i 1759, ble fundamentmuren for porten ferdig. Men en brann i byen ødela 2/3 av de tilhugde portstenene. Utvalget måtte derfor suppleres med tilsvarende sten. (Widerberg 1963: 160)

Aha, der har vi nok forklaringen. To av tre stener kom ikke fra Skakkestadberget, der hvor jeg hentet min sten. Kanskje de grønneste kommer derfra, fordi den omtales som fast og grønnlig.

De neste eksemplarene var kun et stenkast fra tenaljeporten.  Om Vestre kurtine står det at

sten til innramming av dører og vinduer ble hentet fra Skakkestadberget. (Widerberg 1963: 138f)

På veien videre, gjennom resten av portene frem til Place d’Armes, så jeg lignende klebersten flere steder. Men det var ikke lett å skille den ene fra den andre. Deretter gikk vi til Fredriksten Kro og tok Slyngveien ned til Grønland. Derfra strenet vi langs Tista og kom oss bort til Norske Skog Saugbrugs. Til selveste Skakkestadberget.

Jeg hadde ikke vært der siden 1982, og mye har blitt forandret siden da. Likevel fant jeg det til slutt. Men nå føltes det som en forbrytelse å bevege seg så nær alle industribygningene. Det var nok mer tilgjengelig da, eller så tenkte jeg ikke på det. Jeg tenkte heller ikke på at dette var et vernet kulturminne. Derfor må bekjenne at jeg begikk en forbrytelse da jeg plukket med meg stenen derfra. Men det skal sies til mitt forsvar at stenansiktet ble hugget av meg som 18 år gammel designstudent. Stenen lå på bakken. Ubearbeidet. Ikke et kar eller noe slikt. Bare så det er sagt.

Ja, ja. Man skal ikke kaste sten når man sitter i glasshus, heter det. Så det er best å være ydmyk. Noen år senere fikk Norske Skog Saugbrugs på pukkelen av Universitetets oldsaksamling.

Her er et sammendrag av rapporten:

Bakgrunn for undersøkelsen

Området for det fredete klebersteinsbruddet i Skakkestadberget er avmerket på reguleringskartet for Saugbrugs industriområder av 10. juni 1989, regulert som spesialområde med formål bevaring.

Til tross for dette utførte Saugbrugs etter kort tid bakkeplanering og masseforflytninger innen det   vernede området, i sammenheng med anlegg av parkeringsplass bak den nybygde pakkeavdelingen (konf. brev av 05. juli 1990 fra Halden historiske Samlinger til Fylkeskultursjefen i Østfold, brev av 13. juli 1990 fra Norske Skog til Fylkeskonservatoren i Østfold og brev av 13. juli 1990 fra Fylkeskonservatoren i Østfold til Universitetets Oldsaksamling).

Saugbrugsforeningen/Norske Skog beklaget det inntrufne og påtok seg å dekke kostnadene med en arkeologisk undersøkelse i kleberbruddet (brev av 20. mars 1992 til Universitetets Oldsaksamling). Noe tidligere var det foretatt prøvesprengninger i området med klare forhistoriske huggespor (brev av 16. november 1988 fra Halden historiske Samlinger til Universitetets Oldsaksamling).

Formål med undersøkelsen

Hensikten med undersøkelsen var å fastslå hvilke skader som er påført kulturminnene og undersøke hvilket potensiale de gjenværende rester kan ha for kulturhistorisk forskning og formidling.

Arbeidets gang

Norske Skog hadde sørget for at det meste av flaten mellom kleberbruddet og parkeringsplassen ved pakkeavdelingen var blitt ryddet for buskvekster. En arbeidsbrakke ble stilt til vår disposisjon i feltarbeidsperioden. Selv startet vi arbeidet med å rydde avfallshaugen og skråningen med forhistoriske bruddspor for vegetasjon. Deretter ble det konstruert en sklie av bølgeblikk og lekter til transport av utgravd masse ned den bratte skråningen og over vollen til et egnet område for deponering av slik masse SV for vollen.   

Området ved vollen og de umiddelbart synlige gamle bruddspor i kleberberget, som var blitt skadet ved bakkeplanering og sprengning, ble dokumentert ved foto og tegning før videre undersøkelser. Deretter gjennomførte vi en lagvis fremgravning av det forhistoriske produksjonsområdet nær prøvesprengningene fra 1988, og grov en 9 meter lang og ca. 1 meter bred sjakt i NNØ-SSV retning gjennom vollen nedenfor kleberbruddet.

Iakttagelser og slutninger

Vi la først og fremst vekt på å studere områder med huggespor etter uttak av klebersteinsgryter. Innen undersøkelsesområdet forekommer slike særlig hyppig på en bergnabb lengst i N. Den SØ-ligste del av dette gamle bruddstedet er skadet ved prøvesprengning i 1988. Deler av sannsynlige utsprengte partier herfra med gamle huggespor er gjenfunnet ved N-kanten av vollen nedenfor bruddet. To av disse blokkene ble tatt inn til oppbevaring ved Halden kulturhistoriske Samlinger i forbindelse med vår undersøkelse (museumsnummer 1992/13).

De gjenværende gamle bruddspor viser følgende karakteristika:

Et øverste sjikt lengst i NV med fem nesten ferdige emner til kar er hogget frem direkte under kleberbergets originale overflate. Emnenes diameter varierer fra 20 til 36 cm., emnehøyde er gjennomgående omkring 10 cm. Det kan ikke avgjøres med sikkerhet om karenes munning er tenkt utarbeidet nedenfra eller ovenfra. Sannsynligvis rager karenes rundete bunn opp. I neste arbeidsgang skulle det meisles noe nede langsmed og innunder karemnet og en kunne så forsøke å slå det løs fra berget. Spor etter en slik nesten flat kartomt etter et emne som er fjernet fra berget sees i området omkring.

En uttaksteknikk bygget på mer nitid utmeisling av karene finnes også belagt i Skakkestadberget. På tegning 2 dokumenteres i SØ rester etter et lavere liggende lag med tydelige, stedvis konkavt utmeislede tomter etter minst 3 karemner og rester av avslåtte karemner som muligens kunne danne grunnlag for nye kar. Sett fra siden mot NV oppviser kanten av den over 2 meter høye bergnabben et sammensatt mønster av meisel og hoggespor som vitne om systematisk uttak av kleberkaremner i minst 5 sjikt.

Ettersom bergnabben avgrenses av sannsynlige bruddflater etter sprengning mot S (spor etter sprengning av kleberblokker til Fredriksten festning i 1600-årene?), er det sannsynlig at det gamle bruddområdet opprinnelig har strukket seg lenger mot S.

Tilsvarende observasjoner kan en gjøre ut fra sporene etter karuttak i et mindre område lenger SV. Et horisontalt sjikt med kartomter med konkav eller tilnærmet rett utarbeidet bunn støter i Ø mot et vertikalt anlagt sjikt med 3 karemnerester eller påbegynte karemner. Også her er området med gamle bruddspor kuttet av nyere sprengningsflater langs SV-kanten, og det gamle bruddområdet er antakelig desimert. Spor av grytedrift fantes også på en løsrevet kleberblokk lenger SØ i skråningen.

I tillegg er det registrert tilsvarende spor på ytterligere to lokaliteter Ø og NØ for undersøkelsesområdet.

Flere momenter taler for en tolkning av grytebruddet i Skakkestadberget som uttrykk for høyt spesialisert og systematisk bergverksdrift. Det finnes spor etter metodisk testing av kleberens kvalitet i ulike deler av bruddet. Partier med velegnet kleber ble utnyttet planmessig så langt som overhodet mulig. Naturlige sprekker i fjellet synes å være tatt i bruk i den hensikt å lette arbeidet med å få løs karemnene. Gryteuttak ble gjennomført for flere parallelle emner, systematisk, sjikt etter sjikt. Utnyttelsesgraden synes høy.

Utfra kjennskap til avfallshauger i andre kleberbrudd med karproduksjon, stilte vi forventninger til en undersøkelse av vollen nedenfor bruddet. Det ble gravd en sjakt på tvers av vollen. Vollen inneholdt en stor del blokker som åpenbart var sprengt ut fra fjellet ovenfor. I vollens jordblandete fyllmasse fantes bare noen få kleberstykker med sannsynlige forhistoriske arbeidsspor. Ett eksempel lokalisert i området omkring oppviste også spor av seinere borrehull for sprengning. Et par prøver av kleberbiter fra vollen ble tatt inn til Oldsaksamlingen (aks.nr. 94/259).

Til vår overraskelse ble ingen sikre rester av skadete karemner eller avfall fra karproduksjon funnet i sjakten. Dette kan selvsagt være en tilfeldighet. Det kan stadig finnes uavdekkede områder med regulært avfall fra den eldste kleberdriften i vollen eller i de utplanerte masser nedenfor denne.

Flere observasjoner tyder likevel på at store deler av vollen er av nyere dato. Det er påvist et bruddområde for pegmatitt (kvartsfeltspat egnet som råstoff til porselensindustri) omkring. På vollen umiddelbart S for dette bruddet ligger avfall etter uttak av pegmatitt. I nordkanten av vollen mellom pegmatittbruddet og vår utgravningssjakt finnes også flere granittblokker som må være tilført annet steds fra.

Utfra kjennskap til andre forhistoriske kleberbrudd, der kleberkar etter avfallsmassene å dømme normalt må være hugget ferdige i bruddområdet, er mangelen på gamle avfallsrester i Skakkestadberget uventet. Ettersom området ved den nåværende parkeringsplassen nedenfor bruddet i vikingtid har ligget omtrent på havoverflatenivå, i området der elven og avbukten møttes, er det mulig at de uferdige karemner fra bruddet relativt lett har kunnet transporteres med båt til et mer egnet sted for videre bearbeidelse.

Datering av de eldste bruddspor

Under vår kortvarige arkeologiske undersøkelse ble det ikke funnet arkeologisk daterbart materiale eller egnet prøvemateriale til radiologisk datering av bruddet. I henhold til Bjørg E. Alfsen og Olav H.J. Christies undersøkelse av prøver fra Skakkestadbruddet og fra vikingtids klebermateriale fra Hedeby i Schleswig-Holstein (1979, Neumünster), er det rimelig å feste tiltro til at bruddet har vært benyttet i vikingtid. Karemnene i bruddet med rundt tverrsnitt og tilsynelatende rund bunn og emnenes dimensjoner tyder i samme retning.

Kleberbruddets potensiale for kulturhistorisk forskning og formidling

Vår begrensete undersøkelse av bare noen få av de registrerte gamle bruddområder på lokalitetenga grunnlag for en rekke dokumenterte slutninger om forhistorisk kleberdrift i Skakkestadberget.

Vi la vekt på de forhistoriske spor. I tillegg finnes det på samme lokalitet interessante spor etter senere drift (uttak av bygningsstein og pegmatittbrudd til bruk i porselensindustrien). Disse spor burde dokumenteres nærmere.

Resultatene av vår beskjedne undersøkelse er i seg selv tilstrekkelige og brukbare som objekt for formidling. Meget få brudd er så tilgjengelige og ligger så nær et moderne tettsted. Ved slik formidling må en selvsagt legge stor vekt på det fredete kulturminnets sårbarhet.

I dag er kleberbruddet som sagt forholdsvis utilgjengelig der det ligger gjengrodd og inneklemt bak pakkeavdelingen til Norske Skog Saugbrugs. Det er jo beklagelig, synes jeg. Men hvem vet, kanskje kleberbruddet i Skakkestadberget kan komme til heder og verdighet en gang i fremtiden.

PS. Denne gangen tok jeg ingenting. Ingen vits å legge enda en sten til byrden …

Stenansiktet beholder jeg inntil videre.

Takk for følget.